Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-IV.
Mashour GA, Walker EE, Martuza RL (2005).CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste ( link ) Dickson RA, Dalby JT, Williams R, Edwards AL (1995).Røykingen gjorde at jeg fikk slappe av i hodet.2 (5 e151; quiz e175.214 I 2002 endret det japanske Selskap for Psykiatri og Nevrologi betegnelsen for schizofreni fra Seishin-Bunretsu-BYO (sinn-splittelse-sykdom) voksen sex kontaktannonser houston til Togo-shitch-sho (integreringslidelse) for å redusere stigmatisering.Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene.Szasz, Thomas Stephen (1974).linjeskift-tegn i publikasjon på plass 20 ( hjelp ) Freeman D, Garety PA, Kuipers E, Fowler D, Bebbington PE, Dunn G (2007).Journal of Nervous and Mental Disease.«Schizophrenia: Full national clinical guideline on core interventions in primary and secondary care» (PDF).CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk.fl.«Causes of the excess mortality of schizophrenia».«Clinical and cost-effectiveness of electroconvulsive therapy for depressive illness, schizophrenia, catatonia and mania: systematic reviews and economic modelling studies».12 Spec No 2: R12533.Som oftest kunne det langsiktige utfallet leses ut av sykdomsutviklingen fra de to første årene.
125 Prediktorer rediger rediger kilde Flere faktorer er forbundet med en bedre prognose: Å være kvinne, rask (i motsetning til snikende) symptomdebut, høyere alder ved første episode, overveiende positive (i stedet for negative) symptomer, symptomer på stemningslidelser, og god fungering før sykdommen brøt.The American Journal of Psychiatry.Wahlbeck K, Cheine MV, Essali A (2007).«Single photon emission computerized tomography imaging of amphetamine-induced dopamine release in drug-free schizophrenic subjects».107 Suppl 1: 173641.«Cannabis use predicts future psychotic symptoms, and vice versa».Dette gir ulike modeller med ulike konsekvenser.WHO har arbeidet med dette i en årrekke.Archives of General Psychiatry.Dette er en gruppe nerveceller som er viktige for målrettet atferd, særlig slike som er viktig for overlevelse av individet og slekten.
Lisa forteller om en oppvekst preget av vanskelige forhold til andre, til mat og til rus.
Hjerneforskningen har utviklet seg raskt og retter søkelyset mot de såkalte motivasjonsbanene.
Fokus blir likevel snevert og fanger ikke den avhengige misbrukeren i et helhetsperspektiv.
Br J Psychiatry Suppl.
